Etter
kunstutdannelsen ble Unni Gjertsen oppmerksom på hvordan mannlige
kolleger så ut til å ha en egen snarveg til de prestisjefylte
og historieskapende institusjonen, til tross for at kvinnene var like
aktive på kunstscenen generelt. Samtidskunsten så ut til
å være påvirket av kvinnelige kunstnere tematisk
og estetisk. Det var frustrerende å legge merke til at de ikke
ble kredittert .
CREATIVE
HISTORY er ikke mer kreativ enn historie bruker å være.
Gjertsen erindrer det hun vil erindre, som andre historikere. CREATIVE
HISTORY er en could-have-been historie. Hun fokuserer på
berømte kunstnere, som superlativene likevel har vanskelig
for å feste på. Det er kunstnere som får en mer
etablert funksjon som unntak for hvert år historien får
virke. Monokrone plakater med et "eyecandy" uttrykk bærer
slagkraftige påstander om kvinner som Yoko Ono, Agnes Varda
og Meret Oppenheim. Plakatene som presenteres samtidig på Galleri
Båstadgt i Malmö og på By the Way i Bergen er et
frekt forsøk på å infiltrere institusjonell historieproduksjon.
CREATIVE
HISTORY skulle kunne bli en virkelig historie! |
